<<<

Hva trenger barn?

Oppdragelse- og læringsmål blir vektlagt innenfor de fleste pedagogiske retninger. I Steinerpedagogikken arbeider man blant annet med «de 7 kompetanseområder». Før vi går nærmere inn på disse, la oss ta en titt på hva barnet er.

Barn blir født som individer som utvikler seg sammen med sine begavelser og interesser. For å ledsage denne prosessen så bra som mulig trenger de kompetente voksne forbilder, kjærlighetsfulle og trygge menneskelige relasjoner, samt sin egen utviklingstid. Barn hører ikke hjemme i voksenverdenens tidsskjema og heller ikke i dens politiske eller økonomiske målorientering.

Alle barn har både evne, lyst og pågangsmot til å lære. Deres «utviklingsvinduer» er, spesielt i disse første barne- og skoleårene, åpnet på vidt gap. Ut fra dette ligger det et ansvar for å tilrettelegge deres omgivelser slik at de kan utvikle seg på en sunn måte, lære verden å kjenne i sin sammenheng (og gjennom dette utvikle en forståelse av verden), ha tillit til sine egne voksende krefter og evner og kunne håndtere det på en god måte, og ikke minst oppdage egne tanker, følelser og handlingers betydning.

Steinerbarnehagene - kompetansesentra

Steinerbarnehagene vil være med på å legge forholdene til rette ved barnets start i livet, og under barnets utvikling de første fem/seks årene. Vi vil hjelpe til med å muliggjøre en glad, lærerik og lykkelig barndom.

Barna i førskolealder verken trenger eller tåler en ensidig intellektualisering. De trenger heller ingen kosepedagogikk. Det de har behov for, er oppmerksomme foreldre og gode skolerte pedagoger, som kan gi dem orientering og sjansen til læring, slik at de kan finne sin egen vei.

Det gjelder spesielt 7 kompetanseområder som pedagogene i Steinerbarnehagene arbeider ut fra, som lærings- og utviklingsmål:

Kropps- og bevegelseskompetanse

Det oppdages i stigende grad holdningsskader, overvekt og likevekts-forstyrrelser allerede blant førsteklassingene på våre skoler. Mange barn lider under mangel på bevegelse, deres fin- og grovmotorikk er utilstrekkelig utviklet. Dette varsler ikke bare et problem for sykehusene, men også for hele samfunnet. Menneskets sjelelige og åndelige velbefinnende korresponderer med dets fysiske bevegelighet. Den som ikke kan holde balansen fysisk sett, får lettere problemer med sin sjelelig balanse.

Evnen til bevegelse øver også en avgjørende innflytelse på språklæring. Å begripe noe, å kunne gå det i møte og gripe det, skjerpe iakttakelsen, utvider barnets opplevelsesbakgrunn og aktiverer språkutviklingsprosessen. Slik forbereder barna seg på en alt mer kvalifisert tankevirksomhet når de lærer å bevege seg aktivt og allsidig.

Steinerpedagogikkens måte å ivareta kropps- og bevegelseskompetansen på:

Er blant annet å la barna få lov til å boltre seg i frilek ute og inne, ringleker, fingerleker, gjennom arbeid i hagen og på kjøkken, og gjennom å spille på enkle musikkinstrument.

Sanse- og iakttakelseskompetanse

Den virtuelle verden som utbrer seg mer og mer, narrer oss til å tro på kvaliteter som ikke finnes i realiteten. For ikke å la oss lure av disse falske bildene, må vi mer enn noen gang kunne stole på våre egne sanser. Vi trenger en større iakttakelseskompetanse enn før.

Våre barn trenger en våken bevissthet for det som skjer rundt dem og med dem. Et slikt sanseapparat utvikler seg i tillit til egen iakttakelsesevne. Derfor trenger barna i denne første tiden pålitelige, uforfalskede sanseinntrykk.

Steinerpedagogikkens måte å ivareta sanse- og iakttakelsekompetansene på:

Først og fremst la barna ha mulighet til å kunne oppdage og utforske den reelle verden med alle sine sanser. Vi snakker her om hele 12 sanser som er fordelt i tre grupper. De fire nedre sanser er livssansen eller vitalsansen, likevektsansen eller orienteringssansen, berøringssansen og egenbevegelsesansen. De fire midtre sanser er synssansen, luktesansen, smaksansen og varmesansen. De fire øvre sanser er tone-, klang- eller hørselsansen, lyd-, ord- eller talesansen, tanke-, begrep- eller forestillingsansen, og den siste sansen er jeg-sansen.

Gjennom pleie av sansene kan barna lære å kjenne og forstå enkle iakttagbare sammenhenger. På denne måten og sammen med egen oppdagerglede opplever de etterhvert også elementære naturlover. Slike grunnleggende forutsetninger burde uansett være gitt før barna kan opparbeide seg en forståelse for mer kompliserte sammenhenger. Datamaskiner eller TV som brukes allerede i barnehagealder fremmer derfor på ingen måte en senere mediekompetanse.

Man hjelper barnet med å styrke sansene ved å tilrettelegge og tilby leker som er laget i naturmaterialer. Vakre, pleiete og harmonisk omgivelser. Tekstiler i duse farger og materiale som ikke er syntetisk. Mat som er ren og nærende ut fra hva barnet trenger. Levende musikk, ekte og god kunst, og sanne forbilder.


Språkkompetanse

Det å tenke og det å tale er tett forbundet med hverandre. Kun gjennom språket kan vi uttrykke det vi tenker, bringe våre følelser til uttrykk, gi navn til alle ting i verden, og samtale med hverandre. Men dette instrumentet trenger tidlig en aktiv og nøye pleie. Barn lærer å tale i en talende omgivelse. Først og fremst kommer det an på de menneskelige relasjonene mellom den som taler og den som lytter.

Det språklige og den sjelelige varmen i forholdet mellom barnet og den voksne er det nærende grunnlag for en god og differensiert måte å tale på.

Steinerpedagogikkens måte å ivareta språkkompetansen på:

Et bevisst forhold til kvalitet i sanger, vers, fingerleker, historier, rim og regler. Pedagogens språk bør være kjærlighetsfull, klar, tydelig og billedlig, tillempet barnets alder. Karikert språk eller babyspråk brukes ikke.

Ved å gi barna meningsfylte historier, eventyr og fortellinger, oppstår det lettere en leseglede og leseevne senere, samt at den indre bildedannelsen utvikles.

Fantasi- og kreativitetskompetanse

Kontroll og rigide regelverk dreper fantasien vår. Troen på alle forsikringer frarøver oss frihet. Tendensen i samfunnet er i våre dager flere regler, restriksjoner og kontroller. Mange tror at man kan kjøpe tryggheten gjennom farmasien eller forsikringsavtaler. Dette er mot kreftene til fantasien og kreativiteten.

Den menneskelige samfunnsmessige utvikling kan neppe utvikles uten fantasi og kreativitet. Men spørsmålet er om vi er i stand til det lenger? Tilrettelegger vi lek og materialer, for ikke å si hverdagslivet, som inspirerer fantasien og kreativiteten for barna våre? Det er i barndommen disse spirene blir sådd.

Steinerpedagogikkens måte å ivareta fantasi- og kreativitetskompetanse på:

Bevisst pleie av barnlige fantasikrefter. Vi bruker materialer som inspirerer fantasien gjennom at barnet fritt kan bruke dem til ulike funksjoner alt etter behov.Ting som er blitt hentet fra naturen som kastanjer, kongler, steiner, skjell ol. Vi legger stor vekt på fri lek der barna skaper dukkespill og får silketøystykker til å lage scene av. Eller kanskje til å pynte seg selv med, for plutselig kan det hele gli over til rollelek, og det å være hund er like viktig som å være mor. De eldste lager ogsså vakre lanterner i gyldne farger til lanternefesten.

Mange av historiene og eventyrene som barna får høre, kan man også se i leken. Enten i form av at et av barna tar på seg rollen og forteller, de kan dramatiserer, eller man gjenkjenner fragmenter i barnas lek.


Sosialkompetanse

Å omgås hverandre må læres. Uten sosialkompetanse er den enkeltes liv i et fellesskap utenkelig. Barn er fra fødselen av sosiale vesener og vil vokse inn i de menneskelige relasjonsforholdene. Denne læringsprosessen begynner i familien og fortsetter i barnehagen. Barn utvikler sosial kompetanse i samspill med andre barn og voksne. I det sosiale samspillet mellom barna deltar de voksne aktivt og alle barna blir tatt på alvor, og respektert. Ingen barn skal føle seg krenket, men bli sett og hørt. Gjennom felles gjøremål og struktur lærer barna å ta hensyn og gi hverandre plass og rom. Barnet skal øve på å ivareta egne behov, men også øve empati, og se de andre barnas behov. De øver også på å sette grenser for seg selv, og respektere andre barns grenser. Dette øver vi ved å anerkjenne barnet og ta deres opplevelser og følelser på alvor. Dette hjelper barnet til å få en god selvfølelse, slik at de kan stå opp for seg selv og si i fra.

Motivasjons- og konsentrasjonskompetanse

Det å kunne bli motivert og kunne konsentrere seg øver vi gjennom å stimulere barna via forbilde og etterligning. Dette gjøres gjennom ekte sanseopplevelser. Vi lar barna delta i meningsfullt arbeid med de voksne. Barna får leve med i en rytmisk forutsigbar hverdag med trygge rammer. Vi lar barna leve med i naturens skiftninger gjennom årstidsfester og alle forberedelsene til disse. Dette skaper gjenkjennelse, forventninger og begeistring hos barna. Vi gir barna mulighet for regelmessig veksling mellom aktivitet og ro i løpet av dagen. I Solrosen har vi bla. hvilestund hver dag for hele barnegruppen. Det gjør at store og små kan trekke seg tilbake, og hente nye krefter. Vi legger til rette for at de yngste barna kan sove i hvilestunden.

Ernæring har også en stor betydning i barnas liv. All kunstig sprøyting, e-stoffer, sukker og de raske karbohydrater har en negativ virkning og er alt annet enn nærende for barnet. Mye av konsentrasjonsproblemer og hyperaktivitet slår ofte også ut i et usunt inntak av næring. Det fysiske og psykiske følges ad, så det grunnleggende er å arbeide helhetlig. For mye tv, nettbrett og dataspill kan også virke negativt inn på barns konsentrasjonsevne. De kan lett bli overstimulert, og mister kanskje evnen til egenaktivitet og får et dårligere grunnlag for å være skapende selv. Steinerpedagogikken er opptatt av å gi barna ekte sanseopplevelser, så barnet kan utvikle sin fantasi og kreativitet i fri lek.

Voksenrollen

Det er viktig at vi er ekte og sanne rollemodeller for barna. De voksne i barnehagen må være etterlignings verdige. Vår oppgave er å se hvert enkelt barn og anerkjenne barnet for den det er og vise omsorg. Vi skal gi barnet et trygt miljø hvor det kan utvikle evnen til vekst, undring, tillit og empati. Tydelige anerkjennende voksne skaper trygghet for barnet. Vi voksne i barnehagen ønsker å fremme et godt miljø der barnet kan trives og utvikle seg både fysisk og psykisk. Vi vil skape en dags rytme som er i overenstemmelse med barnets behov. Vi legger vekt på frileken i en Steinerbarnehage, så barnet kan utvikle sin egen fantasi og kreativitet. Her hjelper vi barna i det sosiale samspillet.

Medvirkning

Vi er opptatt av at alle barna i Solrosen barnehage skal bli sett, hørt og anerkjent for den de er. Barna er likeverdig de voksne, men ikke likestilt. Vi voksne må være bevisst vårt voksen ansvar, og guide barnet på en taktfull måte. Barnet skal også kunne kjenne at egen deltagelse og ytring kan føre til endring. Det skal kjenne at det er medskapende i livet rundt seg, og føle seg meningsberettiget. Dette kommer til uttrykk ved at barnas opplevelser, intensjoner og spørsmål blir møtt med åpenhet. Barna får delta i kunstneriske gjøremål og praktisk arbeid. Barnas egenaktivitet i den frie leken blir stimulert, og barnekulturen blir ivaretatt. Barna er også med å deltar i forberedelser til alle årstidsfestene i barnehagen.

Rytme

En klar dagsrytme gjør at barnet kan hvile i det det gjør, det skaper forutsigbarhet og gjenkjennelse. Den store rytmen i barnehagen er årstidsfestene som følger årets gang, og som barna lever sterkt med. De deltar med stor glede og lyst i alle forberedelser til årstidsfestene i form av kunstneriske aktiviteter, sanger og eventyr.

Dagsrytmen i Solrosen

07:45 - 08:45 Tar i mot barna inne. Mulighet for å spise frokost
08:45 - 09:00 Påkledning
09:00 - 10:30 Frilek ute. Vi går puljevis inn etterhvert
10:30 - 11:00 Avkledning, toalettbesøk, borddekking og forberedelser
11:00 - 11:30 Sangleker, rim og regler
11:30 - 12:00 Måltid
12:00 - 13:00 Oppvask, frukt skjæring, pakke matbokser, frilek
13:00 - 13:30 Hvilestund( lenger for de som trenger å sove)
13:30 - 14:00 Eventyrstund
14:00 - 14:30 Fruktstund, toalettbesøk
14:30 - 15:00 Påkledning
15:00 - 15:50 Frilek ute

Ukerytmen i Solrosen

Mandag - tegne
Tirsdag -male
Onsdag - bivoks
Torsdag - matlaging med økologiske ingredienser
Fredag - matlaging, og forberedelser til et økologisk måltid


<<<